+4741200706

©2018 by Miriam Rasmussen Windsurfing. Proudly created with Wix.com

Search
  • miriamrasmussen7

Den lange strake vegen til Luderitz

 (ei framhaldssoge i ein del) 


De er rette, men lange. 1200 kilometer på slike veier, gir tid for ettertanke og meditasjon. (Hvem er jeg, og hva i huleste gjør jeg her, for eksempel)

Det å delta i Luderitz speed challenge har blitt regnet for å være noe av det dyreste man kan være med på av de årlige seilbrett-eventer. Det er ikke uvanlig at deltagerene opererer med budsjetter på nærmere 100.000.  Den høyeste budsjettposten er helt klart deltageravgiften. Med sine voksne 12000 kroner i uken, blir det fort noen penger hvis man blir en stund. Og det bør man helst, man er ikke garantert rekordvind i alle de fem ukene eventet varer, man er faktisk ikke garantert vind i det hele tatt. De siste årene har statistikkene imidlertid vært brukbare, i år var det bare en uke der det var for lite vind til å seile i kanalen.  Når det er sagt er det fin seiling i lagunen rett utenfor, det har seg slik at kanalen er orientert så dypt på vinden (150 grader) så man må ha over 15 ms for i det hele tatt å komme gjennom banen uten å stoppe opp. 


Det er jo noe med det da - seile i gjørmevann i en grøft i ørkenen, #goals

Mange av deltakerene er i Luderitz i alle fem ukene, om de betaler selv eller har sponsorer vet jeg ikke, men alle må betale. Eventet koster så mye å drive, og har så få deltagere at arrangørene er avhengige av alle inntektene de kan få. 

Vi har av budsjettmessige årsaker vært der i bare en uke i slengen, noe som ikke har vært nok, ettersom det tar litt tid å venne seg til de brutale forholdende der.  Neste år skal vi prøve å få til 3 uker, hvis vi får råd til det. 

Vinden ser ut til å være syklisk, den sterke vinden kommer i perioder på to eller tre dager i slengen, så kan det gjerne gå fire fem dager med roligere vind før det braker løs igjen. Av og til kan det blåse i lengre perioder, i fjor var vi f.eks veldig heldige med vind nesten hver dag i løpet av oppholdet vårt. 



Utstyret man bruker i Luderitz, er det ikke så mange andre steder i verden man kan bruke.  De fleste seiler brett som er 39 cm brede, og har en 43 med seg i tillegg. De mer uerfarne seilerne seiler mest 43. Jeg får en 36 neste år, slik at jeg får et brett som står i forhold til kroppsvekten min. 


Me leikar ikkje utstyrsgalne her i stova.

Mht finner er 18-20 cm asymmetriske finner den vanligste størrelsen, men i år så vi finner fra 15 til 22 cm i bruk. 

Når det gjelder seil er de små racingsail som brukes, vår seil-leverandør lager egne speedseil. I år var det bare seil fra Loft, Severne og Neil Pryde å se, men jeg innbiller meg at de fleste racingseilene kan trimmes til å fungere bra. Det handler vel i hovedsak om hvem som leverer racing seil i størrelser under 5.6. Jeg har en 4.6 speedblade som mitt minste, og karfolket bruker 5.1/5.2 som sine minste seil.  Ideelt sett seiler man så lite utstyr som mulig, ettersom de fysiske lovene muliggjør større hastigheter med dette. 

Mht bommer har de asymmetriske bommene man ser der nede lite eller ingenting for seg, annet enn at de er kule å se på da. Har du en god bom som er vid nok til å la seilet stå fritt, er det bare å kappe den bake (evt bredde bakstykket i tillegg) så vil denne fungere akkurat like bra. 


De fleste som seiler der nede er garvete speedseilere med stor erfaring.  Innimellom er det en og annen med lite erfaring som slenger seg med, men det er ikke å anbefale at Luderitz er ditt første speed event. Jeg mener helt klart at man burde ha forsøkt å seile andre steder i minst 40 knop, i 20 ms med speed utstyr for å være noenlunde forberedt på hva som møter en der nede.  


120 kilo garvet speedseiler på vei - Hans Kreisel i farta.

Som regel deles dagen inn slik at de med minst erfaring får fortrinnsrett i startkøen når det er lite vind. Til gjengjeld må de vike når det begynner å dra på, og det lukter rekorder.  Uansett er det en grei fordeling, for nybegynnerene har like lite i kanalen å gjøre når det blåser +20, som storkanonene har der å gjøre når det blåser rundt 15 ms. 

Glem ikke at dette er ekstremsport!  Du kan skade deg stygt hvis du ikke vet hva du holder på med! 


mye tryning ja.

Tro ikke et sekund at det bare er å dra til Luderitz og slenge seg med, og så seiler du 48 knop den første dagen. De fleste som seiler her har seilt her i årevis, og gjør ikke annet enn å seile speed når de er hjemme. Selv de bruker noen dager på å komme seg i gang, fordi forholdene her ikke ligner på noe annet. 



Turen til Luderitz er et lite eventyr i seg selv. tur retur er det 25000 kilometer, og turen en vei tar 48 timer.  Først må du finne en flybillett. Sjekk Cape town (som de fleste kjører fra) eller Windhoek, hovedstaden i Namibia. Fordelen med Windhoek er at bilturen til Luderitz er 30 mil kortere, samt at du slipper å krysse grensen (noe som absolutt ikke er noen spøk, dette er Afrika, ikke EU.)  Fordelen med Capetown er at det er en sjukt fin by, så har du noen dager ekstra anbefales det sterkt å se seg litt om her. 

Av flyselskaper er det Turkish airlines, Ethiopian og KLM som utmerker seg ved at de gir deg to 23 kg innsjekket bagasje, der en kan være en boardbag. Vi reiste tre personer nå, og fikk med 3 bager gratis. Lite tips her, tull IKKE med vekten på gratis bagasjen, skrankepersonalet er sjeldent glade for å se folk med idiotisk mye bagasje, så de veier alt veldig grundig og det blir merkostnader og dårlig stemning hvis du har overvekt.#butthurt


Så sjekk hva som er billigst, Windhoek eller CT,  og bestill aldri billetter før du har sjekket bagasjebestemmelsene til det aktuelle flyselskapet. 

Grunnprisen på flybilletten vår denne gangen var på 3850 tur/retur, men regn med et sted mellom 6 og 8000, alt etter hvor fulle flyene er, og når du bestiller. 

Vi lander ca kl 14 i Cape Town, både med Ethiopian og Turkish, da er det bare å trille ut til bilen, last opp utstyret og druse av gårde nordover. N7 er veien du skal følge.

Eventet har en bilsponsor, Kenings. De har såkalte Bakkies eller pickuper, evt små varebiler. Er du alene eller to, kan dette være et greit alternativ, vær obs på at setene i disse bilene ikke kan legges bakover, og det er litt kupestøy. Når du skal kjøre 130 mil er dette litt slitsomt, så vi tar med øreplugger for å begrense sanseinntrykkene litt. Vi var tre pers nå, og bestilte så sent at Kenings ikke hadde bil til oss, så vi bestilte en Caravelle fra et random selskap, superdeilig bil, vi kunne sove på skift på benkene baki, og kjørekomfort på topp med armlener i førersetet. Leiebil er relativt rimelig her, fra 400-600 kr dagen.

Du kjører så langt du kan før det blir mørkt, helst til en by som heter Springbok som er litt over halvparten av distansen. Da har det akkurat blitt mørkt, og det anbefales ikke å kjøre i mørket her, delvis fordi antiloper hopper som prosjektiler over veien, delvis fordi lokalbefolkningen ikke er så lette å se i mørket med mindre de er i veldig godt humør.  (helt seriøst - en deltaker som kjørte om natten, kjørte ned og drepte en mann på veien oppover for noen år siden, MYE styr etterpå!) 


pass deg for vind, sand, struts, ku med veldig lange horn og sykler. Farene langs veien i Namibia er ikke som farene i andre land.

Veien videre er det litt diskusjon om, de fleste kjører via grenseovergangen ved Violsdrif, og følger grusveien langs Orange river til Rosh Pina. Dette er 4-5 mil kortere, men på halvbra grusvei, der du kjører mellom 60 og 80 km/t med relativt høy risiko. Oppsiden er at det er en veldig fin tur som kanskje er verdt det. Alternativet er å kjøre langs kysten, via Port Nolloth og krysse grensen ved Oranjemund. Da snitter du lett på 110 km/t, noe som gjør dette alternativet både raskere og sikrere. 


Port Nolloth, kystveien er å foretrekke.

Så er det bare å måke på gjennom Gondwanaland - verdens eldste ørken, i et helt strålende fantastisk øde og vakkert landskap til du er fremme i Luderitz. 


eller grusvei og bavianer langs Orange river

Byen er veldig ren og ordentlig, velorganisert og hyggelig. Mange av utøverne bor på the Nest som er eventsponsor, som tilbyr dyr overnatting i helt greie omgivelser. Airbnb er stort sett dyrt og dårlig, men på booking.com fant vi flere utrolig fine og rimelige steder, med sjøutsikt og greier til 3000 kroner pr/uke for alle tre.  


Nå er klokka sånn to tre på ettermiddagen, så det går teoretisk an å dra ned og seile, hvis det er vind. alternativt slapper du av litt etter en sjukt lang reise! 

Spise gjør du ute, det er så billig og så utrolig bra at det blir meningsløst å lage mat selv. Barrels heter  den bruneste og beste restauranten i byen, med en ekstremt kjøttbasert meny.  Vi har prøvd noen andre steder, men med mindre du skal være her veldig lenge er det på Barrels du ender. 

Så alt i alt kom vi fra det relativt rimelig i år, men da trengte vi ikke å kjøpe noe særlig med utstyr, og vi var veldig heldige med fly og bosted.  Likevel blir det jo en temmelig grei utgift, og reiser du alene blir bil og bokostnadene litt høyere. 

363 views